Écru af Cecilie Manz

Den danske designeren Cecilie Manz er kjent både i Danmark og internasjonalt for sitt klare, stringente formspråk og sin kjærlighet til kvalitet. For tiden arbeider hun med en serie pledd for danske Elvang - en designhistorisk arketype som ikke skal lage for mye støy og som helst skal vare livet ut. For hvis vi bruker ressurser på å produsere noe nytt, må det være her for å bli - ellers er det likegyldig.

HVA ØNSKER DU Å OPPNÅ MED KOLLEKSJONEN AV PLEDD DU NETTOPP HAR DESIGNET FOR ELVANG?
Verden trenger egentlig ikke flere ting, så hvis man endelig skal produsere noe, må det være av god kvalitet. Jeg ser det faktisk som vår plikt; at vi velger skikkelige materialer som holder, at foredlingen og designet er i orden, slik at man ikke ønsker å kvitte seg med det. Jeg jobber med ting som fungerer i det lange løp, ikke det som appellerer til en kortsiktig interesse. Selv er jeg nesten avhengig av kvalitet, og min erfaring er at når man først har vent seg til å gå den veien, er det vanskelig å gå tilbake. Écru-serien ble skapt med dette i tankene.

HVA VAR INSPIRASJONEN?
Designet er inspirert av kanten; den tett vevde kanten på et stykke vevd stoff som hindrer det i å frynse seg. De er ofte små striper eller i ulike farger og har egentlig bare en teknisk funksjon, men har alltid fascinert meg. Derfor har jeg i mitt design valgt å la det kun skje noe langs kantene på pleddet i form av smale, fargede striper som ender i en frynsekant. På resten av overflaten er det ... ingenting! Jeg liker at det ikke er høylytt, men får lov til å være stille og diskret, klassisk og kanskje til og med litt konservativt. Jeg kan ikke si det bedre enn grunnleggeren av det svenske selskapet Källemo en gang gjorde: «Tingene må også tåle øyets slitasje». Det er en stor kvalitet at noe kan holde på interessen vår over tid. Hvis ting er veldig høylytte eller moteriktige, hører de ikke hjemme i det universet jeg jobber i.

HVILKEN ROLLE SPILLER DET VALGTE MATERIALET, ALPAKKA?
Alpakka er den fineste ulla - og jeg elsker ull. Den rutete serien heter Écru, og navnet kom allerede i idéfasen fordi jeg visste at jeg ville jobbe med råmaterialer i naturens egen fargeskala, faktisk dyrenes egne farger. Vi valgte ut tre toner og kombinerte dem med farget ull til stripene. Ullen kommer fra gårder i Peru, der dyrene klippes og ullen deretter sorteres for hånd etter farge, så det kan være små variasjoner i fargene over tid, men det er en del av sjarmen når man jobber med naturmaterialer. Vevd alpakka har et fint liv, litt som lin når du beveger på det. Det er varmt, men samtidig med en kjølig overflate, og det er en behagelig tyngde i den vevingen vi har valgt.

HVA BETYR DET FOR DEG AT IKKE BARE DESIGN OG KVALITET, MEN OGSÅ BÆREKRAFT ER AVGJØRENDE FOR ELVANG?
Vi er vant til å bruke og kaste. Når noe går i stykker, innser vi at «jaja, det fungerte ikke, jeg kjøper en ny i helgen». Det vil jeg rett og slett ikke være med på. Det må være riktig, ellers kan jeg ikke tillate meg å skape noe nytt. At Elvang har et troverdig opplegg, der de har tett kontakt med leverandørene og vet nøyaktig hvordan ting gjøres, er derfor veldig viktig for meg. For det er ikke bare produsentens ansvar å tenke på bærekraftige materialer og sosialt ansvar - det er også designerens ansvar å skape produkter som har et liv i verden som er verdt ressursene og innsatsen. Jeg er ikke en av dem som mener at man bare skal gi folk det de vil ha uten kritikk. I stedet bør vi som designere hele tiden strebe etter å lage noe som varer lenge og godt, og vi bør gjøre dette i samarbeid med produsenter som vi kan stole på at tar de riktige valgene.

KAN DU BESKRIVE DESIGNPROSESSEN?
Man tenker kanskje at det bare er et ensfarget pledd med noen smale striper, så hvor lang tid kan det ta? Men det kan faktisk ta ganske lang tid. For man tester og diskuterer, vurderer alternativer og tester hele tiden ut alternativer, og vurderer hele tiden om man er på rett vei, helt til man innser at man er på rett vei. I arbeidsprosessen min er et av de viktigste spørsmålene alltid om jeg vil ha møbelet, koppen eller tekstilet jeg jobber med, hjemme hos meg selv. Ja eller nei! Det avgjør om det er et prosjekt jeg ønsker å gå i gang med. Senere kommer designen hjem til meg på besøk eller bor en periode i verkstedet mitt, i mitt eget lys og der jeg har min egen fred og ro. Det kan være en helg eller flere måneder. Det avgjørende er at tingen får en kontekst. Først da kan jeg virkelig kjenne om det fungerer. Det handler også om å ha respekt for tiden det tar; å ta seg tid til at et objekt blir ferdig, noe som betyr at det må modnes i en bestemt kontekst mens du tester det. Det handler om både tid og sted.

HVA LIKER DU BEST MED PROSESSEN?
Det er nervepirrende, men også spennende når alt er oppe i luften og jeg må finne den røde tråden igjen. Man kan fort gå seg vill i prosessen, og derfor er den første raske skissen eller modellen viktig å ta vare på. Det er ofte her ideen ligger gjemt. Kanskje er jeg den eneste som kan se hva skissen forestiller, men det spiller ingen rolle, så lenge jeg kan finne ideen; den røde tråden som startet det hele.

HVA ER GOD DESIGN FOR DEG?
Det er i bunn og grunn alt vi trenger som mennesker. Jeg liker arketypene - en skje eller en kopp, for eksempel, er essensielle verktøy som du bare trenger. Teppet er også en arketype - et ullteppe har eksistert i alle tider og i alle kulturer, og det er veldig tilfredsstillende for meg å kunne designe et så essensielt og grunnleggende nyttig og nødvendig produkt.

Fotograf: Jeppe Sørensen